"En fuktig kveld på stellebordet. "
Det var en mørk og klam natt. Pappaen var trøtt som en sel. Og rett før den nye bleia skulle spennes fast skøt det en ukjent mengde avføring ut fra den lille kroppen(Astrid sin altså). Jeg måtte "dodge the crap" som de sier over dammen og jeg gjorde et smidig byks mot høyre. Phuu, det var nære på tenkte jeg. Stelte kiden ferdig og vasket golvet.
Den dagen ble det strålende solskinn og jeg satte meg ut på ettermiddagen for å påføre meg litt solskinn. Så jeg vrengte av meg litt klær. Til min store forskrekkelse så jeg at den ene stortåa mi hadde inntatt en annen kulør enn vanlig. Det viste seg at dette avføringsprosjektilet traff meg rett på tåa, og jeg hadde gått rundt slik en hel dag...
Alt dette hadde jeg egentlig fortrengt helt fram til i går... Deja vu... Nesten...
Vi har spist frokost og er varme så vi bestemmer oss for å ta et bad før vi rusler opp til leiligheten. Lite skulle vi vite av konsekvensene av den avgjørelsen. Vi hadde også glemt det noe pressede uttrykket Astrid hadde hatt på slutten av frokosten.
Vi spaserer de sju meterne det er til vannet. Vi tenker at det er sikkert godt for Astrid å dyppe seg uten bleie. Bleien blir løsnet. og da ser vi det. Der titter en kabel oss rett i øynene. Vi lukker bleia fort og håper at den vil gå tilbake der den kom fra. Men den gang ei. Den tar heller å lirker seg litt ekstra og for oss sterkt provoserende mot nedre deler av bleia.
Da blir jeg gjort oppmerksom på den nevnte kabelens fotavtrykk på shortsen min. Nok en gang merket av min egen unge. Når skal dette ta slutt?
Ellers går det greit.
Astrid hydrerer seg via flaske. Og kjøler seg ned med klut.
Vi leser en god del.
Og tøyser masse, noen er bare rarere enn andre...
På slutten av dagen er det godt å dusje av seg sand og solkrem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar