Å reise med foreldre

Det er mye snakk om det å reise med barn, men dere skulle bare visst hvor slitsomt det er å reise med foreldre dere.

Det hele begynte ganske så rolig på stuegulvet hjemme en tirsdags morgen i påskeferien. Lite visste jeg om at jeg mindre enn ett døgn senere skulle våkne opp på et helt nytt sted der folkene ser annerledes ut, maten er bedre og badevannet er cirka tusen ganger mer fristende.

Mamma og pappa var nok litt stresset så jeg valgte å stresse de litt mer med å være usedvanlig markete som de kaller det. Jeg gjorde alt som stod i min makt for å få oppmerksomhet og i tillegg hjalp jeg jo gjerne til med å rydde opp i tingene mine som mamma hadde lagt opp i noe hun kalte koffert. Heldigivs kom Mille på besøk og kunne underholde meg litt etterhvert, for det virket jo faktisk som om de voksne helt hadde glemt den viktigste personen i verden: nemlig meg.

Jeg begynner jo å bli litt dreven på dette med å farte land og strand rundt (skulle jo tro at de hadde klart å få med seg at barn trenger ro og stabilitet,men den gang ei) så jeg skjønte etterhvert lunta. Da er det bare å henge på mamma som en klegg så jeg er sikker på at hun ikke skal glemme meg... Det kan jo sikkert skje, hun glemmer jo alt annet hele tiden og mumler noe om ammetåke eller noe.

Jeg syntes de store klarte seg bedre på flyplassen denne gangen enn når vi dro til København. Vi hadde god tid og jeg kunne kose meg i selen på magen til mamma og kikke ut på verden. Den selen anbefales for alle dere små der ute altså, man får skikkelig bra oversikt. Mamma kaller det en Manduca eller noe. Hvis det blir litt mye så kan du bare krølle deg inntil mamman din (eller pappan din) så er det ingen som ser deg. Akkurat som en hule.

Først skulle vi til Paris... Mamma trodde nok jeg skulle sove, men der lurte jeg henne godt. Jeg sovnet ikke før etter at kapteinen mumlet noe om at vi skulle lande... Jippi for mamma som kunne kose seg med å bære på meg rundt om på Charles de Gaulle. Hun får ordentlig armmuskler av sånt så det kan hun da ikke klage på.

Nå var det bare å vente på neste fly. Jeg var klar for en matskvett, men mamma ventet og ventet. Hun sa at det var lurt å amme mens flyet var på vei opp. Gudene vet hvorfor, da skulle jo jeg sove. Flyet var forsinket så jeg holdt på å suuuuulte ihjel. Til slutt fikk jeg, så klart, viljen min og sovnet som en strek på mammas fang... Der sov jeg kjenpelenge før hun turte å legge meg i den flysenga og så sov jeg der også bare for å være grei. Mamma og pappa derimot sov med et halvt øye åpent fordi de var helt sikre på at keg skulle være urolig. Hørt på maken.

Dagen etterpå var vi visst fremme og kom ut i steeekende varme.. Har ikke vært så klam siden mamma tok på meg tjukk ulldress i august bare fordi hun hadde lest at ull er gull til nyfødte. Svetten haglet og enda klarte hun å spenne meg fast inne i hulen min, jeg trodde min siste time var kommet. Gjett om det var godt å komme seg løs og ned i den flotte reisebilstolen de har tatt med til meg. Jeg sovnet på flekken, med hodet nesten i fanget fordi de nekene hadde glemt å fjerne det derre spedbarnsinnlegget fra stolen før vi dro. Trangt sa du?

Men så skal det sies at når vi først kom frem så har de vært veldig greie, de voksne altså. De styret litt med vann.. Trodde jeg var en baby og ga meg tåteflaske og greier, men når de skjønte at rett fra tolitersflaska passet meg bedre så ordnet det seg. De bader meg ganske så ofe i sjøen og det liker jeg veldig godt. Og så har de lovet meg at jeg bare trenger å ha på meg klær når de skal spise ute eller hvis vi skal på tur, ellers tilbringer jeg dagen i bleia eller bare rompa alt ettersom hva som passer.

Så til deg der ute som lurer på om det er lurt å ta med seg mamma og pappa på tur (iallfall til Mauritius) så sier jeg bare reis, men forvent litt stressa foreldre på turen.. De vet ikke bedre stakkars. Be de ta med seg en hule, litt mat, en dyne, noen tepper ogvet skift så du slipper å bli like rød i toppen som meg. Ja og så kan du øve deg litt på å drikke vann for det er fryktelig godt altså.

- lille poo -