Astrids nye venner

Som nevnt tidligere i bloggen så er det veldig mange som henvender seg til Astrid hvor enn vi går. Det er særlig de lokale menneskene som engasjerer seg, men også andre turister kommer bort for å hilse på henne. De smiler, kiler henne, kommuniserer og tøyser.

Det har hendt mange ganger at vi har vært på restaurant og personalet har tatt henne med seg(etter å ha spurt oss først) for å kose med henne, vise henne fram for kokken eller andre ansatte. I butikker kommer også personalet bort og vil holde henne og vise henne fram til andre som jobber der. Astrid er alltid strålende fornøyd. Smiler og vinker. Virkelig nyter oppmerksomheten.

Under frokosten sitter Astrid og lener seg fra side til side i stolen sin for å få øyekontakt med de andre gjestene. Hu smiler og vinker ofte med munnen full av kiwi eller toast. Og de andre gjestene smiler og hilser tilbake. De lurer på om hu alltid er blid og synes hu er søt. Den ene franske damen kalte henne en vakker snøprinsesse. Da blir jo mamma og pappa litt stolte, nesten litt sånn flaut for trauste nordmenn...

Lurer på hvordan det blir å komme hjem og nesten bare se det trøtte trynet til fattern hver dag...

Astrid har en god venn i sikkerhetsvakta Jean Paul. Han skal alltid tulle og tøyse i minst fem minutter hver gang han ser henne. Astrid smiler og liker godt sin nye venn(selv om hun ser litt skeptisk ut på bildet).

Han som serverer mat under frokosten er alltid blid og Astrid får sin egen tallerken med banan eller kiwi.

Vaskedama lurer alltid på om Astrid sover, for hun vil absolutt ikke forstyrre henne. Så hun kommer når det passer best for Astrid. Hun kom også med en badebalje sånn helt plutselig slik at Astrid kunne bade når det var litt store bølger.

Så er det en annen dame som serverer og lager frokost som Astrid har fått til venn. Hun var den første som ville holde henne og tok bilde av henne. Alltid blid.