Halvveis i ferien - like bleik

Når en drar på ferie med et spedbarn på ca åtte måneder så blir ikke det helt det samme som å dra to voksne på tur.
Når vi var i Indonesia for to år siden så ble alt lagt opp etter hva vi ville se, gjøre, spise...
Nå er det litt annerledes. Alt legges opp til at Astrid får en fin dag.
Det innebærer noe redusert tid i sola.

Astrid er helt håpløs, hun skal ikke være i sola, hun skal ikke være seint oppe, ikke bade på dypet osv. Setter rett og slett en jævla demper på ferien.
Så jeg kommer hjem like bleik som når jeg dro. Takk for det Astrid!


Så jeg sitter kun igjen med minner om at jeg og Astrid bader, vi drar på handletur, leker på stranda, tøyser foran speilet, koser oss med spennende mat, pole-dancing under parasollen, leker "hvor er Astrid" på morgenkvisten, ser på fuglene, hilser på bøttevis av rare folk sammen, leser i bøker sammen, leker på gulvet, bygger tårn og river ned.

Vi har det egentlig ganske greit vel.