Til tross for alle attraksjonene vi har fått med oss så føles det ut som om Mauritius' store attraksjon denne våren er oss og da spesielt Astrid. Det hele toppet seg i går da ikke en, men to grupper med ekstatiske japanesere omringet daddy poo og Astrid. Det kan jo bli for mye av det gode så mama poo valgte å holde seg litt i bakgrunnen. Hun synes det er bedre når de lokale snakker med Astrid, de har en litt annen fremtoning og væremåte. Da er det jo nesten greit at de plutselig tar med seg frøkna og går inn i vaktbua, på restaurantens kjøkken eller bare rusle en tur så mama og daddy får noen minutter alene.
Det viser seg at selv om mama poo er hellig overbevist om at det er de blå øynene og den lyse luggen så er det nok i bunn og grunn bollekinna som skaper størst glede og oppstyr. She must eat a lot og den babyen må da være glad i mat er uttrykk som stadig går igjen.
Når sant skal sies spiser hun vel nesten mindre fast føde enn andre på hennes alder men når mor serverer kremfløte og milkshake så er det kanskje ikke så rart at frøkna vår har verdens beste bollekinn og gode, tjukke lår?
- mama poo -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar