Den kanarifuglen må nok være meg altså! Her kommer et lite bilderas fra helgens topp tur (som altså ikke er en ordelingsfeil men et aldri så lite ordspill..):
På fredag når mamma, pappa, Mille og jeg kom opp fant Mille frem et kjempekult puzzlespill som er sånn cirka antikt... men når jeg ville være med å leke da sa pappa og Mille at jeg var for liten og så ryddet de det bort. Da gikk jeg bort og slang rundt med noen svære vanndunker isteden, bare for å vise at jeg faktisk ikke er så liten for tenk...
På fredag når mamma, pappa, Mille og jeg kom opp fant Mille frem et kjempekult puzzlespill som er sånn cirka antikt... men når jeg ville være med å leke da sa pappa og Mille at jeg var for liten og så ryddet de det bort. Da gikk jeg bort og slang rundt med noen svære vanndunker isteden, bare for å vise at jeg faktisk ikke er så liten for tenk...
På lørdag, mens mamma sov, så koste jeg meg sammen med Mille og mormor. Mormor leste en kjempespennende bok for oss. Sånn skulle det vært for alltid!
Men vi kunne jo ikke bare sitte på sofaen. Vi skulle jo på en fjelltopp som het Taterungkampen! Pappa og bella var lure så de valgte den lange veien og helt garantert den våteste veien også! Vi måtte gå over en svær myr som flyttet på seg når vi tråkket på den. Mormor var kjemperedd! Og så, når vi endelig var kommet over alle myrene og alle bekkene og alt det våte, da begynte det å regne så da måtte vi snu! Men vi har sett helt til Taterungkampen altså!
De siste meterne av turen gikk jeg selv (med litt hjelp fra pappa)! Sjekk den nye kule dressen jeg har fått i tidlig bursdagspresang av bella og mormor! Den var superdigg på en dag som denne!
Selv om vi hadde vært på skikkelig tur på lørdag så kunne vi ikke akkurat sitte og late oss på søndagen heller! Så da var det på med dress og sko og så labbet vi i vei igjen! Nå gadd de ikke en gang å ta med selen min så jeg måtte jo faktisk gå nesten hele veien selv. Heldigvis var det mulig å haike med mamma eller pappa litt innimellom! Spesielt var de raske med å løfte meg opp hver gang jeg strakk meg etter noe de kalte sauebæsj... kan ikke skjønne hvorfor det?
Vi gikk helt ned til et lite vann jeg ikke tror jeg har vært ved før. Det heter Grunna og bella sa at det skulle være ganske varmt i vannet! Jeg var derfor helt klar for å bade....
Så når mamma sa at det var for kaldt... da så jeg sånn ut!
Heldigvis bar hun meg opp dit det var steiner så jeg kunne gnage litt på de.. det liker jeg nemlig nesten like godt som mais! Noen ganger gjemmer jeg steinene under tunga eller ved gommen... da må mamma faktisk grave rundt etter de!! Da ler jeg ganske så rått kan jeg fortelle dere.
Som sagt måtte jeg gå store deler av denne turen alene og på veien hjem er jo cirka verdens bratteste bakke (den heter til og med brattbakken den bakken)! Da var det godt å få litt luft under vingene ved hjelp av verdens beste Mille og mamma!
For en helg!
Og nå tror dere sikkert at jeg sov som en stein når jeg kom hjem...
men da tar dere skammelig feil!
Koz og klemz
lille poo!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar