Denne karen

Denne karen ville ikke få våt badeshorts når vi først kom til Kapp Verde.

Denne karen løp runde på runde på runde rundt bassenget i ellevill fryd over de barna som faktisk turte å hoppe uti. Lysten til å være med var enorm, men frykten for vannet var større.

Denne karen som i starten klamret seg til en voksenkropp og var det ingen voksne i bassenget ble det ingen bading. 

Denne karen som etter noen dager fant ut badering kunne funke som erstatning for den voksne kroppen. 

Denne karen som etter kort tid la ut på dypt vann med baderingen som eneste hjelp, mens de voksne kroppene satt på land og heiet. 

Denne karen som plutselig krysset både stort og lite basseng helt på egenhånd, men som fortsatt måtte opp og finne håndkle dersom han ble sprutet i ansiktet eller gud forby fikk ørene under vann (det ble noen turer bort til håndkledet og mange avbrutte lekesituasjoner).

Denne karen som for fire dager siden kastet baderingen og kunne gli til en ventende voksen hånd med hodet godt over vann. 

Denne karen som fant de grønne svømmebrillene og fant ut at det var gøy å se under vann. 

Denne karen som plutselig kunne gli med hele hodet under vannet. 

I går hang denne karen på ryggen til Øystein mens de hoppet uti fra kanten. I går hoppet denne karen fra kanten helt selv. I går lekte han hoppe sa gåsa og ble med under.. Igjen og igjen og igjen.. Og igjen. I går slapp han hendene fra kanten mens han dykket under helt alene. I går svømte denne karen sine første tak helt alene fra dypet og inn mot den grunne delen.

I går fant jeg ut at vi trenger en uke eller to til på ferie.