Hittil har vi, som kjent, holdt oss inne på området med det unntak at vi sendte mormor og morfar på butikken (den store som har mye og ingenting), men i går skjedde det utrolige ting her i leieren: vi bestilte taxi rett etter frokost og reiste på sightseeing.
Og hold dere fast: vi var ute fra kvart på elleve til litt over tre dere. Det skal sies at turen krevde mye restitusjon og at planen for i dag kun inneholder basseng, basseng og sandwichbaren ved bassenget.
Så tilbake til gårsdagen. Ingen traumer er påført noen av de involverte men noen ekstra inntrykk ble det da. Nå har vi opplevd Afrika sa mormor når vi kom tilbake. Det er mulig at det finnes andre steder som i større grad dekker uttrykket (om man kan kalle det det) "Afrika," men når man knapt har sett en levende sjel på en uke ble overgangen både varm og brå.
Først tok vi, under tvil, turen til det guidebooka beskriver som "botanisk hage" med "zoo" og "wild animals" med Ikke bare et hint av ironi. Vi ba sjåføren komme tilbake etter drøye nitti minutter og det skal sies at etter sju minutter var vi flere som tenkte at ventetiden kunne bli lang. Så feil kan man altså ta. For en park. For et anlegg. Ja det var varmt, men veldig verdt det.
Sjåføren kom tilbake som avtalt. Gitt at parken lå ganske godt plantet midt i en ørken var vi veldig fornøyd med det. Er ikke sikkert "African time" hadde passet så godt akkurat i det tilfellet der.
Vi rakk å bli lurt for 5 euro på et lokalt marked. Ungene er storfornøyd med en samling armbånd og magneter. Morfar er bitter. Vi fant en lokal sjappe med mat av ymse slag og et minimarked med is (rett overfor hotellet vi flytter til om en ukes tid).
Vi fant en lekeplass som skal testes når vi endrer bopæl og vi har sjekket ut ny strand. Vi har troa selv om det er ganske mye mer folk, mer lyd og ikke minst flere selgere i Santa Maria enn her i Murdeira.
Med varme og svette både barn og voksne var det helt greit å stikke innom supermarkedet, hamstre lørdagsgodt og returnere til basen og det trygge bassenget vårt. Noen nye venner ble det også på de minste.
Øystein tok med jentene på en snorkletur og så en murene. I følge Eirik, som har bilde av en murene i favorittboka hjemme, er den stygg og like skummel som hvithai så Øystein fortalte ikke Astrid om oppdagelsen. Jeg er enig med Eirik og synes murener er kulest på under 10 meters dyp når de kan beundres på trygg avstand.
På grunn av svette, mye folk og litt for mange å holde i hånda ble det ingen bilder fra Santa Maria. Men det kommer, det kan jeg love. Instagramvennlig by. Tidligere reisefølge hadde frydet seg!
Og hold dere fast: vi var ute fra kvart på elleve til litt over tre dere. Det skal sies at turen krevde mye restitusjon og at planen for i dag kun inneholder basseng, basseng og sandwichbaren ved bassenget.
Så tilbake til gårsdagen. Ingen traumer er påført noen av de involverte men noen ekstra inntrykk ble det da. Nå har vi opplevd Afrika sa mormor når vi kom tilbake. Det er mulig at det finnes andre steder som i større grad dekker uttrykket (om man kan kalle det det) "Afrika," men når man knapt har sett en levende sjel på en uke ble overgangen både varm og brå.
Først tok vi, under tvil, turen til det guidebooka beskriver som "botanisk hage" med "zoo" og "wild animals" med Ikke bare et hint av ironi. Vi ba sjåføren komme tilbake etter drøye nitti minutter og det skal sies at etter sju minutter var vi flere som tenkte at ventetiden kunne bli lang. Så feil kan man altså ta. For en park. For et anlegg. Ja det var varmt, men veldig verdt det.
Sjåføren kom tilbake som avtalt. Gitt at parken lå ganske godt plantet midt i en ørken var vi veldig fornøyd med det. Er ikke sikkert "African time" hadde passet så godt akkurat i det tilfellet der.
Vi rakk å bli lurt for 5 euro på et lokalt marked. Ungene er storfornøyd med en samling armbånd og magneter. Morfar er bitter. Vi fant en lokal sjappe med mat av ymse slag og et minimarked med is (rett overfor hotellet vi flytter til om en ukes tid).
Vi fant en lekeplass som skal testes når vi endrer bopæl og vi har sjekket ut ny strand. Vi har troa selv om det er ganske mye mer folk, mer lyd og ikke minst flere selgere i Santa Maria enn her i Murdeira.
Med varme og svette både barn og voksne var det helt greit å stikke innom supermarkedet, hamstre lørdagsgodt og returnere til basen og det trygge bassenget vårt. Noen nye venner ble det også på de minste.
Øystein tok med jentene på en snorkletur og så en murene. I følge Eirik, som har bilde av en murene i favorittboka hjemme, er den stygg og like skummel som hvithai så Øystein fortalte ikke Astrid om oppdagelsen. Jeg er enig med Eirik og synes murener er kulest på under 10 meters dyp når de kan beundres på trygg avstand.
På grunn av svette, mye folk og litt for mange å holde i hånda ble det ingen bilder fra Santa Maria. Men det kommer, det kan jeg love. Instagramvennlig by. Tidligere reisefølge hadde frydet seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar