Jeg må starte dette innlegget med å si at vi ikke har opplevd noen truende situasjoner på hele reisen, vi har kun en gang sett antydning til uenigheter, ikke noen tegn på vold, ikke noe skummelt. Eller det vil si.. Noe skummelt har det jo vært: kakerlakker (Astrid og jeg), katter (morfar), hunder (Eirik, men han synes de er veldig søte og vil ha de med hjem), rullende steiner (mormor), snikende barn (Øystein) og Ingrid Elvira er så tøff at ingenting biter på henne.
Det vi har møtt er egne fordommer og et fattig land. Et område av Santa Maria kalte vi bare Mogadishu og den godeste morfaren måtte gå langt og lenger enn langt slik at damene hans ikke skulle bli borte. Han la også ned totalforbud for mammas nattlige vandringer i siste halvdel av ferien. I første halvdel fikk hun disp innenfor gjerdene.
Vi snakket litt om det. Utover ekstrem fattigdom er det ingenting som tilsier at noe farlig skulle skje. Allikevel kjent vi på det, iallfall vi voksne. Og til det er det jo bare å si en ting: skjerpings. Vi som trodde vi var åpne og tolerante.
Og det skal sies: det er flotte mennesker som bor på Sal. Hyggelige, blide og imøtekommende. De lever det gode liv sier de vi har snakket med.
No stress!
Det vi har møtt er egne fordommer og et fattig land. Et område av Santa Maria kalte vi bare Mogadishu og den godeste morfaren måtte gå langt og lenger enn langt slik at damene hans ikke skulle bli borte. Han la også ned totalforbud for mammas nattlige vandringer i siste halvdel av ferien. I første halvdel fikk hun disp innenfor gjerdene.
Vi snakket litt om det. Utover ekstrem fattigdom er det ingenting som tilsier at noe farlig skulle skje. Allikevel kjent vi på det, iallfall vi voksne. Og til det er det jo bare å si en ting: skjerpings. Vi som trodde vi var åpne og tolerante.
Og det skal sies: det er flotte mennesker som bor på Sal. Hyggelige, blide og imøtekommende. De lever det gode liv sier de vi har snakket med.
No stress!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar